Setningsanalyse

Vi har plukka setninger fra mange steder, tilpassa dem, og så analysert dem. Forkortningene for ordklasser og funksjoner kan i begynnelsen være litt uvante for brukerne fordi forkortningene på VISL-sidene er de samme for alle språkene.

Omtrent tusen setninger brukes i både Killerfiller og setningstreet. I tillegg er det omtrent 640 setninger bare for Killerfiller med morfologien spesielt tilpassa for dette (f.eks. med mye bruk av potensialis og possessive suffikser.)

Vi bruker tre slags setninger:

Sammallahti nevner også "utropssetning" som brukes ved forundring, og begynner med en partikkel eller med et adverb: Gal juo lea báhkas! I setningskorpusa våre har vi ikke med slike setningar.

Interjeksjonen har ingen funksjon i setninga, og i vår analyse utgjør den ei egen setning. I følgende setning er det dermed to setninger: Hei, boađe mu lusa!

I setninga er det et eller flere setningsledd. Et setningsledd kan være:

• - enkeltord, som merkes med f.eks. "S:n" (= subjektet er et substantiv)
• - gruppe som inneheld fleire enn ett ord, og merkes f.eks. "S:g" (= subjektet er ei gruppe)
• - leddsetning, som merkes f.eks. "S:cl" (= subjektet er ei leddsetning)
• - paratakse, som merkes f.eks. "S:par" (= subjektet er en paratakse)

Ei setning (cl) kan være både ei helsetning og ei leddsetning, men den inneholder finitt verb. I setninga kan det også være et setningstilsvar som ikke inneholder finitt verb (icl). Hvis det er ellipse, kan verbet mangle (acl - adverbal clause).

I VISL-systemet er det bare setninger som inneholder setningfunksjoner. Ei gruppe inneholder både hode og dependent.

Vi bruker desse setningsledda:

Setninga kan inneholde grupper. I hver gruppe (g) er det minst to ledd - hode (H) og dependent (D) (det samme som attributt). Gruppa inneholder bare ett hode, men den kan ha mer enn en dependent.

Når en skal vurdere hvilket ord som er dependent og hvilket ord som er hode, kan man bruke semantiske forhold, morfologi (hodet har den bøyningsforma som gruppa sin plass og funksjon i setninga krever), posisjon (dependenten kan man vanligvis flytte sammen med hodet) og universalitet (ordet kan være dependent til det same hodet uavhengig av hva slags bøyningsform hodet har og hva slag posisjon eller funksjon det har i setninga). (Sammallahti 2005).

Her er noen eksempler - gruppa merkes med fete bokstavar, hodet med røde bokstaver:

- Mun orun (stuorra vilges viesus). - Hodet er et substantiv.

- Dovdet go (William Turnera)? - Hodet er et propra (navn), med andre ord et substantiv.

- Dat orru (buorre fanas). - Hodet er et adjektiv.

- Dát manna (hui bures). - Hodet er et adverb.

- Son čállá girjji (nuoraid birra). - Hodet er en postposisjon og styrer kasuset til dependenten.

- (Maŋŋil bottu) lei boađus 0-0. - Hodet er en preposisjon og styrer kasuset til dependenten.

- Don (sáhtát boahtit) dál. - I følge Sammallahti er hodet hjelpeverbet, men vi følgjer VISL-måten og da er hodeverbet gruppas hode.

- Mus leat (guokte oambeali). - Hodet er et tallord som er i nominativ, slik som funksjonen krever, og det ville også fungert i setninga uten en dependent.

- Mun ledjen (máŋgga sajis). - Hodet er substantiv som er i lokativ slik som funksjonen krever.

- Juhán vulggii dohko (viđain nieiddain). - Hodet er et substantiv som er i komitativ slik som funksjonen krever. Også dependenten er i komitativ, fordi det er full kongruens.

- Son lea viššaleabbo (go mun). - Hodet er en konjunksjon.

Grupper og leddsetninger:

Inne i ei gruppe kan det være ei anna gruppe:

(Maŋŋil (vuosttaš vuoru)) lei boađus 0-0.

I den indre gruppa er "vuoru" hode og "vuosttaš" er dependent. I den ytre gruppa er "maŋŋil" hode og "vuosttaš vuoru" er dependent.

eller enda flere nivå:

(Maŋŋil (láivves (vuosttaš vuoru))) lei boađus 0-0.

I den innerste gruppa er "vuoru" hode og "vuosttaš" er dependent. I den mellomste gruppa er "vuosttaš vuoru" hode og "láivves" er dependent. I den ytterste gruppa er "maŋŋil" hode og "láivves vuosttaš vuoru" er dependent.

Av og til kan flere dependenter ha samme hode, slik som i den øverste setninga: "Mun orun (stuorra vilges viesus)." - eller: "Mun (in sáhte boahtit) odne." Gruppa er merka med parantes.

Av og til er gruppa delt i to deler med andre setningsledd i mellom. F.eks. er verbalet i denne setninga "áiggun vuoššat", men objektet kommer mellom slik at verbalet består av to deler : Dál gal áiggun mulju vuoššat.

Ord, grupper eller setninger kan være sideordna og realisere den samme funksjonen. Den kallast da for konjunkt (CJT) og sideordnes vanligvis med en koordinator (CO), f.eks. "ja", "dahje", "vai", "muhto", "sihke - ja", "(ii) - (ii)ge".

I VISLs setningstrær merkes parataksen med hvilken funksjon den har, f.eks. "S:par" - som subjekt fungerer en paratakse, eller "STA:par" - i den fortellende setninga er det to eller flere setninger.

Eksempel:

- Mii rievidit og hearjidit jávohaga. - "V:par" (= Parataksen fungerer som verbal.)

- Mun láibbun sihke šuhkoládagáhku og lákcagáhku. - "Od:par" (= Parataksen fungerer som objekt.)

- Mu áhkku lea jápmán, muhto mu áddjá eallá velge. - "STA:par" (= I parataksen er det to setninger.)

- Mánná ii hálit borrat iige juhkat. - "STA:par" (I parataksen er det to setninger, men koordinator merkes ikke fordi "iige" er et finitt verb og derfor hører med til setningens verbal.)

Noen konjunkter er en del av gruppa, og merkes da med "X:par". I denne setninga hører "sojahit" og "ráhkadit" til samme verbal som har hjelpeverbet "galgat" som dependent:

- Oahpaheaddji čilge govt mii galgat sojahit sániid og ráhkadit cealkagiid. - "X:par"

Vi bruker disse forkortningene ved sideordning:

Lærebøkene definerer syntaktiske funksjoner på mange måter, og i noen bøker er det sentrale tema som ikke blir behandla i det hele tatt. Vi har sammenlikna noen bøker, og har gjort noen valg. Men vi ser det som viktig at våre definisjoner støtter opp om det som elevene lærer i grunnskolen og på videregåande skole, så vi tar gjerne mot kommentarer.

Subjekt og den finitte verbforma blir vanligvis samsvarsbøyd. Men noen subjekt i ental kan ha flertallsbetydning, f.eks. álbmot og da kan verbet være i flertal. Verbalet er i ental hvis det er snakk om et stoff eller noe abstrakt. Hvis subjektet består av flere deler, kan verbalet følge tall og person til det nærmeste subjektsordet, f.eks. Jogo mun dahje don galggat dan bargat. Subjektet kan være nomen, infinitiv og leddsetning.

Verbalet kan være enkelt (bare finitt verbform) eller flerledda (finitt verbform + infinitt verbform). I setninga er det i prinsippet alltid verbal, men det fins ellipser uten verbal, slik som Gosa don dál?, eller vanligere, så kan verbalet mangle i ei siderodna setning når setningene har samme slags verbal, f.eks. Unna mánážat dulbmet eatni askki, stuora mánát (dulbmet) fas váimmu. (elipse).

Infinitte verbformer som hører til verbalet er:

• - perfektum partisipp, f.eks. (lean) boahtán
• - nektingsform, f.eks. (in) boađe
• - aktio essiv, når forma kommer etter leat, orrut eller enkelte bevegelsesverb, f.eks. (lea) muohttime, (orru) leamen, (finan) viežžame.
• - aktio lokativ kan høre til verbalet, f.eks. (heaitit) juhkamis
• - infinitiv, f.eks. (áiggun) boahtit

Infinitiven hører til verbalet når den kommer etter et hjelpeverb (modalt eller liknende verb), f.eks. (soaittán) boahtit, perfektum kondisjonalis 2, f.eks. (ledjen) dadjat og supinum (amas) nohkkat (Nickel).

Det finnes kriterier som man kan bruke for å finne ut om det er hjelpeverb eller ikke, men hjelpeverbene har ikke så like egenskaper at man enkelt kan sette grenser. Du kan lese mer om dette i Magga 1982.

Vi bruker disse verbene som hjelpeverb: bállet, berret, dáidit, fertet, galgat, gillet, lávet, sáhttit, seahitti, soaitit, viggat, áigut, álgit, beassat, háliidit, máhttit, nagodit, ollit, orrut, sihtat, veadjit, boahtit. Noen av disse verbene kan brukes på to måter, f.eks. veadjit og boahtit, og kan dermed også være hovedverb.

Objekt Hvis det er nomen, er det et setningsledd i akkusativ som i passive setninger blir subjekt. Når verbet er et kausativt verb, kan det være to objekter i setninga, den ene fungerer som objekt for den kausative endelsen i verbet og det andre som objekt for selve verbet, f.eks. "su" og "dan": Mii su dan barggahii? . Nickel bruker benevnelsen objekt også om nomen som pga. reksjonsverb er i illativ, lokativ og komitativ, f.eks. "sutnje": Mun liikon sutnje, men andre kaller dem som adverbialer. Vi tror ikke at Nickels definisjon er vanlig i skolen, og derfor følger vi ikke den.

Som objekt kan i tillegg til nomen, også være infinitiv, leddsetninger og setningstilsvar, f.eks. "goarrut" "ahte bussá čohkkái muora vuolde" og "bussá čohkkámin muora vuolde": Son oahppá goarrut. Sáhpán oinnii ahte bussá čohkkái muora vuolde. Sáhpán oinnii bussá čohkkámin muora vuolde.

Av og til kan predikativ ta objekt, slid som "guliid": Dat lea hui oažžul guliid.

Habitiv forteller hvem som har noe eller hvem som får noe. Setningsleddet kan være i lokativ eller illativ. (Nickel). Nissonis lea rukses biila. Munnje šattai ahkit.

Predikativ i ekstensial- og habitivsetninger. I ekstensialsetninger kongruerer setningsledd i nominativ med verbalet, men dualis brukes ikke, i motsetning til vanlige fortellende setninger. Ekstensialsetning er Jávregáttis ledje guokte olbmo. mens Guokte olbmo leigga jávregáttis. er en vanlig setning. Ekstensialsetninger likner i så måte habitive setninger: Mus leat guokte máná. I disse setningene ville det være mulig å kalle setningsleddet i nominativ for subjekt, slik som det er gjort i den nyeste læreboka, Sara 2006, og det gjør også Sammallahti. Vi har likevel valgt å kalle det for predikativ, på samme måte som Nickel 1994, Helander og Ijäs/Turi 1998.

Subjektpredikativ forteller hvordan subjektet er eller blir, eller hva det kalles: Nieiddat leat čeahpit. Son šaddá stuoris. Nieida gohčoduvvo Unna Márehažžan. Subjektpredikativ i nominativ bøyes i samme tall som subjektet.

I følge både Ijäs/Turi 1998 og Helandera er "stális" predikativ i denne setninga: Niibi lea stális. fordi setningsleddet forteller om knivens egenskap, at det er en stålkniv. I følge Nickel 1994 er det adverbial. Vi har valgt subjektspredikativ fordi det da kommer bedre fram at setninga Guksi lea muoras har to tolkninger. I den ene er "muoras" adverbial (i treet henger en kopp) og i den andre er "muoras" subjektapredikativ (koppen er laga av tre).

Objektpredikativ kan være nomen i akkusativ eller essiiv og forteller hvordan objektet er, f.eks. "gonagassan" og "hui buriid": Sii válljejedje su gonagassan. Gáhkuid son ráhkada hui buriid. Objektpredikativ i akkusativ bøyes i samme tall om objektet.

Andre predikativer er i følge Nickel 1994 habitivpredikativ, slik som "Norgga riikavuložin": Makkár vuoigatvuođat dain leat Norgga riikavuložin? og predikativpredikativ, f.eks. "nu galbmasat": Márehis leat gieđat nu galbmasat.

Advearbial er en bestemmelse for verbalet eller predikatet som ikke er objekt eller predikativ. Slike adverbialer som verbet ikke kan være foruten, kalles utfyllingadverbial, mens frie adverbialer er ikke obligatoriske. (Magga 1980). Adverbialet kan være et adverb (partikkel), nomen, preposisjon- og postposisjonsledd, et verb i nominalform (verbgenitiv, verbabessiv, infinitiv, gerundium, aktio lokativ, perfektum partisipp) og leddsetning.

Eksempler (Nickel 1994):

• 'Goađis' leat guokte áhku.
• Mun boađán 'bearjadaga'.
• Mun čálán 'mášiinnain'.
• Láibi lea 'beavddi alde'.
• Son čállá 'čábbát'.
• Mun boađán 'go siđát'.
• Mun bohten 'vácci'.
• Dan mun vajáldahtten 'logakeahttá'.
• Mun fillehallen 'dan olbmui'.
• Muital 'eadnái'!
• Mii doalvvuimet ealu 'guokte miilla' 'dan beaivve'.
• Dat bođii 'dán geainnu'.
• Boađe sisa 'gáfe juhkat'.

Som koordinator fungerer (sideordnende) konjunksjoner. Koordinator kan sideordne setninger, setningsledd og dependenter f.eks. ja, dahje, sihke, vai, muhto.

Som subkoordinator fungerer subjunksjoner (underordnende konjunksjoner) som lenker leddsetninga til hovedsetninga, jus, go, ahte, daningo, vaikko.

Kilder.

• - Pope/Sara 2004: Eatnigiella - Giellaoahpu váldogirji. Davvi Girji. - Førstespråkselever i grunnskolen bruker vanligvis denne.
• - Nickel 1994: Samisk grammatikk. Rievdaduvvon 2. deaddileapmi. Davvi Girji. - Brukes på universitets- og høgskolenivå.
• - Helander 199?: Cealkkaoasit. Sámegiela vuođđofága, Romssa universitehta
• - Magga 1980: Giellaoahppa. Dieđut nr.3. Sámi Instituhtta.
• - Magga 1992: Modalverb og infinitiv innen verbalet. Prosjektrapport. Dieđut nr 1, Sámi Instituhtta.
• - Ijäs/Turi 1998: Sánit teakstan. Davvi Girji. - Brukes i videregående skole.
• - Sammallahti 2005: Láidehus sámegiela cealkkaoahpa dutkamii. Davvi Girji.
• - Sara 2006: Joatkke ain. Davvi Girji.- Brukes i andrespråksundervisninga i grunnskolen.

Her kan du lese om ordklasser: Ordklasser

Her kan du øve på setningsanalyse: Setningstre