Om pronomen

Pronomener er ord som står i steden for substantiv.

Personlige pronomen finnes i entall, totall og flertall. Totall brukes om to personer, f.eks. Moai bohte. (Vi to kommer) og Doai boahtibeahtti. (Dere to kommer). Samisk skiller ikke mellom han/hun, og har bare ett tredjepersonspronomen i entall; son. Grunnformene (nominativformene) er:

• entall: mun, don, son
• totall: moai, doai, soai
• flertall: mii, dii, sii

I talespråket brukes gjerne 'dat' som tredjepersonspronomen i alle tall. Ved slik bruk er det viktig å huske på at verbet fortsatt bøyes i entall, totall og flertall, f.eks.

• 'Dat' boahtá ruoktot. (Han kommer hjem).
• 'Dat' boahtiba ruoktot. (De to kommer hjem).
• 'Dat' bohtet ruoktot. (De kommer hjem).

Personlige pronomen bøyes i alle kasus.

Nominativ er grunnformen av pronomenet:

• 'Mun' logan girjji. (Jeg leser ei bok.)
• 'Sii' vázzet skuvlla. (De går på skole.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt, f.eks.

• Ánte oinnii 'min'. (Ánte så oss.)
• Eadni šikkui 'sudno'. (Mor hysja på de to.)
• Mun ráhkistan 'du'. (Jeg elsker deg.)

Genitiv er kasus som angir eieform, og brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk. Formen er lik akkusativformen.

• Die lea 'su' biila.
• (Det der er hennes bil.)
• 'Sin' viesus leat sáhpánat.
• (I huset deres er det mus.)
• 'Munno' mánáin lea giđđaluopmu.
• (Våre barn har vårferie.)
• Vuolggán 'du' mielde.
• (Jeg drar med deg.)
• Dii boahtibehtet 'munno' ovddal.
• (Dere kommer i møte med oss.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Totallspronomener får illativendelsen '-ide' lagt til akkusativ/genitivformen. Entalls- og flertallspronomener har en egen illativform:

• Mun adden skeaŋkkaid 'sidjiide'.
• (Jeg ga gaver til dem.)
• Mun muitalan dan 'dudnuide'.
• (Jeg forteller det til dere to.)
• Mun lohpidan 'sutnje' barggu.
• (Jeg lover arbeid til henne.)

Lokativ er kasus som betegner på/i/hos eller fra. Lokativ kan også fortelle hvem som har noe. Endelsen er '-s'.

• Máret oažžu 'mis' skeaŋkka.
• (Máret får gave av oss.)
• Oahpaheaddji gulai 'sudnos' ságaid.
• (Læreren hørte nyheter fra de to.)
• 'Mus' lea oaivi bávččas.
• (Jeg har vondt i hodet.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Flertallspronomener får endelsen '-guin', mens totallspronomener får endelsen '-in' lagt til akkusativ/genitivformen, f.eks.

• Mii gulahalaimet 'sudnuin'.
• (Vi kommuniserte med de to.)
• Mun hupmen 'suinna'.
• (Jeg snakka med henne.)
• Elle ovttasbargá 'singuin'.
• (Elle samarbeider med dem.)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essivendelsen er '-n':

• Mun gádden Elle 'dunin'. (Jeg tok Elle for å være deg.)

Påpekende pronomen brukes når man refererer til ting man ser, eller ting som er forstått i konteksten. Samisk har følgende påpekende pronomen:

• dat
• dát
• diet
• duot
• dot

Alle kan oversettes med 'den' eller 'det', men fire av dem angir i tillegg talerens eller tilhørerens avstand til objektet det er snakk om. Påpekende pronomener kan brukes alene, eller sammen med et substantiv.

Pronomenet dat har ikke en tilleggsbetydning, og det brukes gjerne om ting som ikke er tilstede, som man ikke kan peke på eller vurdere avstanden til, f.eks. 'Dat' lea duohta. (Det er sant). 'Dat' viessu bulii. (Det huset brant ned).

Pronomenet dát forteller at objektet som pronomenet refererer til, er nærmere den som snakker enn tilhøreren. Hvis man f.eks. skal referere til noe man selv holder i hånden, bruker man 'dát'. Ellers brukes 'dát' når taleren refererer til noe han selv har nevnt tidligere:

• 'Dát' gullá munnje. (Dette tilhører meg ).
• 'Dát' girji gullá munnje. (Denne boka tilhører meg).
• Nu go ipmirdat, de lea 'dát' ášši váttis munnje. (Som du forstår, så er denne saken vanskelig for meg).

Pronomenet diet forteller at objektet som pronomenet refererer til, er nærmere tilhøreren enn den som snakker. Hvis man f.eks. skal referere til noe som andre holder i hånden, bruker man 'diet'. Ellers brukes 'diet' når taleren refererer til noe som samtalepartneren har nevnt tidligere:

• 'Diet' gullá munnje. (Den der tilhører meg ).
• 'Diet' girji gullá munnje. (Den boka der tilhører meg ).
• Ipmirdan ahte 'diet' ášši lea váttis dutnje. (Jeg forstår at den saken er vanskelig for deg).

Pronomenet duot brukes når objektet det refereres til er litt lenger borte fra både taler og tilhører. Hvis man skal referere til noe som er like langt unna både en selv og de andre, men fortsatt nokså nært, så bruker man 'duot'. Ellers brukes 'duot' når taleren refererer til noe som er nevnt før nåværende samtaleemne. 'Duot' kan også brukes i nedsettende betydning:

• 'Duot' gullá munnje. (Den der borte tilhører meg.)
• 'Duot' girji gullá munnje. (Den boka der borte tilhører meg.)
• 'Diet' ášši lea duođaid váttis, muhto gal 'duot' ášši, mii diibmá bekkii, maid suoláda mus nahkáriid.
• (Den saken der er virkelig vanskelig, men jeg må si at den saken som verserte i fjor, også stjeler nattesøvnen fra meg.)
• 'Duot' turisttat han bohte muosehuhttit gaskan bargguid.
• (De der turistene kom jo og forstyrret meg midt i arbeidet).

Pronomenet dot brukes når objektet det refereres til er langt borte fra både taler og tilhører. Legg merke til at vokalen er lang, og ordet uttales /doot/. 'Dot' brukes også når man refererer til noe som er nevnt en god stund tidligere i samtalen, eller for å uttrykke at taleren synes noe er merkelig. 'Dot' refererer alltid til noe som er lengre unna i både tid, rom og talerens holdninger enn 'duot'.

• 'Dot' gullá munnje. (Den langt der borte tilhører meg ).
• 'Dot' girji gullá munnje. (Den boka langt der borte tilhører meg).
• Moai ean beassan mielde, muhto 'dot' gii lei gielistan alddis oaivebákčasa, gal beasai.
• (Vi fikk ikke være med, men det gjorde han, som hadde løyet på seg en hodepine).

Når påpekende pronomener brukes alene, så bøyes de i alle kasus. Alle pronomenene bøyes likt.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Legg merke til at selv om nominativ har samme form i entall og flertall, så må verbet bøyes i tall.

• 'Dat' lea fiinnis. (Den er fin.)
• 'Dat' leat fiidnát. (De er fine.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt, og har endelsen '-n' i entall og '-id' i flertall.

• Ánte basai 'dien'. (Ánte vasket den der.)
• Eadni tevdnii 'duoid'. (Mor tegnet de der borte.)

Genitiv er kasus som angir eieform, men brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk. Formen er lik akkusativ.

• In dovdda 'dieid' ovdamuniid.
• (Jeg kjenner ikke de fordelene.)
• Čoavdda lea 'duon' siste.
• (Nøkkelen er inne i den der borte.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe.

• Mun bijan biergasiid 'diesa'.
• (Jeg legger tingene på den der.)
• 'Daidda' čatnasit ollu ovdagáttut.
• (Til dem knytter det seg mye fordommer.)

Lokativ er kasus som betegner på/i/hos eller fra. Lokativ kan også fortelle hvem som har noe. Endelsen er '-s' i entall og '-in' i flertall.

• 'Dies' oažžu veahki. (Fra den der får du hjelp.)
• 'Dáin' ii leat ollu ávki. (I disse er det ikke mye nytte.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Flertallspronomener får endelsen '-guin'.

• 'Duoinna' sáhttá čállit.
• (Med den der borte kan man skrive.)
• 'Dieiguin' ii olle gosage.
• (Med de der kommer man seg ingen veg.)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essivendelsen er '-n':

• Mun gádden Elle 'dienin'. (Jeg trodde Elle var slik.)

Påpekende pronomen kan stå sammen med et substantiv. Da er det substantivet som bøyes i kasus. Pronomenet skal vanligvis stå i samme kasus som substantivet, f.eks.

• 'Dieinna' mašiinnain lei álki goarrut.
• (Med den der maskinen er det lett å sy.)
• 'Duon' máná biktasat leat visot njuoskan.
• (Det der barnets klær er gjennomvåte.)
• 'Dáidda' beatnagiidda attán dávtti.
• (Til disse hundene gir jeg bein.)

Når substantivet står i lokativ og illativ entall, skal pronomenet stå i akkusativ/genitiv entall. Når substantivet står i komitativ flertall, kan pronomenet stå i akkusativ/genitiv flertall:

• 'Dán' mánás lea bátnevárka.
• (Dette barnet har tannverk.)
• 'Duon' hildui borddán girjjiid.
• (Jeg stabler bøkene på hylla der borte.)
• 'Dáiguin' mašiinnaiguin lea álki goarrut. 'Dáid' mašiinnaiguin lea álki goarrut.
• (Med disse maskinene er det lett å sy.)

Samisk har følgende spørre- og relativpronomen:

• mii hva
• gii hvem
• guhte hvem/hvilken av flere
• guhtemuš hvem/hvilken av flere
• goabbá hvem/hvilken av to

Spørrepronomener brukes som spørreord i spørsmål:

• 'Gii' dál boahtá? (Hvem kommer nå?)

Relativpronomener brukes i relativsetninger, slik "som" brukes i norsk:

• Son 'gii' boahtá maŋŋit, ii oaččo čohkkánsaji.
• (Den som kommer for sent, får ikke sitteplass.)

Når spørre- og relativpronomener brukes alene, så bøyes de i alle kasus. 'Goabbá' bøyes som et vanlig likestavelsessubstantiv.

Nominativ er grunnformen av pronomenet:

• 'Geat' dohko bohtet? (Hvem kommer dit?)
• Váldde girjji 'mii' lea bajimus hildus.
• (Ta boka som er på øverste hylle.)
• Sabehat 'mat' ceaggájedje seainni vuostá, leat jávkan.
• (Skiene som sto opp mot veggen, er forsvunnet.)
• Duo čohkká nieida, gii golli vuittii.
• (Der sitter jenta, som vant gull.)
• Dovddat go sin, 'geat' nuppi dálus orrot?
• (Kjenner du dem som bor i det andre huset?)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt. Legg merke til at akkusativ entall av 'mii' har to former. 'Man' brukes i betydningen "hvilken av flere", og valgmulighetene er kjent eller begrenset i konteksten. Når 'máid' brukes, er ikke nødvendigvis valgmulighetene kjent fra før av:

• 'Máid' don áiggut? (Hva vil du ha/gjøre?)
• 'Man' don siđat, dán, duon vai dien?
• (Hvilken av dem vil du ha? Denne, den der borte eller den som du har der?)
• Vižžen mutuvrra, 'man' Niillas lei divvon.
• (Jeg hentet den motoren som Niillas hadde reparert.)
• In muitte 'maid' don dadjet eske.
• (Jeg husker ikke hva du sa i sted.)
• Lohken čállosiid, 'maid' oahppit ledje čállán.
• (Jeg leste tekstene som elevene hadde skrevet.)
• Do viehká nieida, 'gean' lohket vuoitán.
• (Der løper jenta som de sier har vunnet.)
• Duo vázzet sii, 'geaid' deiven Oulus.
• (Der går de som jeg traff i Oulu.)
• Mun vieččan dan reaga, 'goappá' don guođát.
• (Jeg henter den av de to sledene som du etterlater.)

Genitiv er kasus som angir eieform, og brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk:

• Mun osten beatnaga, 'man' vielpát dus leat.
• (Jeg kjøpte hunden, som du har valpene til.)
• Oidnen dáluid, 'maid' láset ledje cuovkanan.
• (Jeg så husene som hadde hadde knuste vinduer.)
• Duot lea nieida, 'gean' beana láhppui duoddarii.
• (Det der er jenta hvems hund forsvant på vidda.)
• Duo bohtet nieiddat, 'geaid' biillat dát leat.
• (Der kommer jentene hvems biler dette er.)
• Mii riŋget daidda váhnemiidda, 'geaid' mánát borgguhit.
• (Vi ringer til foreldrene hvems barn røyker.)
• 'Guhtemučča' nieida don leat?
• (Hvem av dem sin jente er du?)
• 'Guhtemučča' mielde don vuolggát?
• (Med hvem av dem drar du?)
• Sirdu dan beavddi, 'man' alde lea TV.
• (La oss flytte det bordet som det står TV på.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe:

• Sus lea dakkár gákti, 'masa' mun lean liikostan.
• (Han har slik kofte som jeg har blitt begeistret for.)
• Mun válddán dan veaskku, 'masa' telefovdna čáhká.
• (Jeg tar den veska som telefonen får plass i.)
• Dá leat lihtit, 'maidda' láven guliid sáltet.
• (Her er karene som jeg bruker å salte fisk i.)
• Son 'geasa' don addet skeaŋkka, riŋgii eske.
• (Hun som du ga gave til, ringte i sted.)
• Oahppit 'geaidda' dát girjjit gullet, leat kantiinnas.
• (Elevene som disse bøkene tilhører, er i kantina.)
• 'Guđemužžii' áiggut riŋget?
• (Til hvem av dem vil du ringe?)

Lokativ er kasus som betegner på/i/hos eller fra. Lokativ kan også fortelle hvem som har noe. Endelsen er '-s' i entall og '-in' i flertall:

• Mus lea buorre girji, 'mas' lean oahppan olu.
• (Jeg har ei god bok, som jeg har lært mye av.)
• Mus leat ollu girjjit, 'main' lean oahppan olu.
• (Jeg har mye bøker som jeg har lært mye av.)
• Atte munnje daid girjjiid, 'main' siiddut leat gaikásan.
• (Gi meg de bøkene hvor sidene har gått løs.)
• Nieida, 'geas' lea rukses biila, čohkká gurut bealde.
• (Jenta som har rød bil, sitter til venstre.)
• Oahppit, 'geain' lea eksámen ihttin, leat lohkame dál.
• (Elevene som har eksamen i morgen, holder på å lese nå.)
• 'Goappás' leat bivdán veahki?
• (Hvem av de to har du bedt om hjelp fra?)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Flertallspronomener får endelsen '-guin':

• Siđan mašiinna, 'mainna' sáhtán gávtti goarrut.
• (Jeg vil ha en maskin som jeg kan sy kofte med.)
• Dovddat go nieidda, 'geainna' mun eske humadin?
• (Kjenner du jenta som jeg snakka med i sted?)
• 'Geaiguin' don reivvestalat?
• (Med hvem brevveksler du?)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essivendelsen er '-n':

• 'Geanin' don gáttát iežat?
• (Hvem tror du at du er?)
• In muitte šat, 'manin' su gohčodedje.
• (Jeg husker ikke lenger hva de kalte henne.)

Spørre- og relativpronomen kan stå sammen med et substantiv. Da er det substantivet som bøyes i kasus. Pronomenet skal vanligvis stå i samme kasus som substantivet, som f.eks.

• 'Goappáin' biillain don vuolggát?
• (Med hvilken av de to bilene drar du?)
• 'Guđiid' biktasiid mun galggan bassat?
• (Hvilke klær skal jeg vaske?)
• 'Maiguin' mašiinnaiguin don goarut?
• (Med hvilke maskiner syr du?)

Legg merke til at pronomenet 'guhtemuš' ikke samsvarsbøyes med substantivet, f.eks.

• 'Guđemuš' beatnagiid galgá báttis veaddit?
• (Hvilke hunder skal man holde i band?)
• 'Guđemuš' viesuin orrot olbmot?
• (I hvilke hus bor det folk?)

Når substantivet står i lokativ og illativ entall, skal pronomenet stå i akkusativ/genitiv entall. Når substantivet står i komitativ flertall, kan pronomenet stå i akkusativ/genitiv flertall.

• 'Goappá' mánás lea bátnevárka?
• (Hvilket av de to barna har tannverk?)
• 'Guđe' hildui borddát girjjiid?
• (På hvilken hylle stabler du bøker?)
• 'Guđiiguin' mašiinnaiguin lea álkimus goarrut? 'Guđiid' mašiinnaiguin lea álkimus goarrut?
• (Med hvilke maskiner er det lettest å sy?)
• 'Man' mánás lea bátnevárka?
• (Hvilket barn har tannverk?)

Pronomenene 'mii' og 'gii' har også andre regler. Pronomenet 'gii' brukes med substantiv bare i nominativ entall, nominativ flertall og essiv.

Når pronomenet står i nominativ entall, er substantivet bøyd i akkusativ/genitiv flertall:

• 'Mii' heđiid dus lea?
• (Hva slags problem har du?).
• 'Gii' gussiid dohko bođii?
• (Hvilken fremmed var det som kom dit?).

Når pronomenet er bøyd akkusativ entall, står substantivet i entall etter 'man', og betydningen er da "hvilken". Etter 'maid' er substantivet bøyd i flertall, og betydningen er "hva slags":

• 'Maid' herskuid galggašii alla hearráide guossohit?
• (Hva slags delikatesser skal man servere de høye herrer?).
• 'Man' biilla áiggut oastit?
• (Hvilken bil vil du kjøpe?).

Når pronomenet står i nominativ flertall kan substantivet også være bøyd i akkusativ/genitiv flertall, og betydningen er da "hva slags". Hvis substantivet står i nominativ flertall, er betydningen "hvilke":

• 'Mat' vehkiid bat barggu gaskan vulget?
• (Hva slags hjelpere er det som som drar midt under arbeidet?).
• 'Mat' veahkit dus leat?
• (Hvilke hjelpere har du?).
• 'Geat' olbmot heajain ledje?
• (Hvilke folk var det i bryllupet?).
• 'Geat' olbmuid dohko ges fárrejit?
• (Hva slags folk er det som flytter dit?).

Pronomenet 'ieš' bøyes i person, tall og kasus. Pronomenet viser til subjektet i setningen, og skal bøyes i samme person og tall som subjektet. Pronomenets kasus bestemmes av hvilken funksjon pronomenet har i setningen. Subjektet og pronomenet trenger derfor ikke å ha samme kasus.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Nominativ har bare to former. 'ieš' brukes for entall og 'ieža' for totall og flertall:

• Gal mun 'ieš' čálán. (Jeg skriver da sjøl.)
• Gal doai 'ieža' čállibeahtti. (Dere to skriver da sjøl.)
• Gal sii 'ieža' čállet. (De skriver da sjøl.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt. Akkusativformen er en kombinasjon av 'ieža' og eiendomsendelser for de ulike personene. 'ieža' kombineres med endelser for likestavelsessubstantiv:

• Don lávet 'iežat' láitit.
• (Du bruker å kritisere deg sjøl.)
• Mii leat 'iežamet' govven.
• (Vi har tatt bilde av oss sjøl.)
• Soai rámpoba 'iežaska'.
• (De to roser seg sjøl.)

Genitiv er kasus som angir eieform, brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk. Formen er lik akkusativ:

• Mun buvttán 'iežan' girjji.
• (Jeg bringer boka mi.)
• Doai viežžabeahtti 'iežade' reaga.
• (Dere to henter sleden deres.)
• Sii hupmet 'iežaset' ságaid.
• (De snakker om sine ting.)
• Ean fuola su 'iežame' mielde.
• (Vi to vil ikke ha henne med oss.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Illativformen er en kombinasjon av 'alcces' og eiendomsendelser for likestavelsessubstantiv. Det finnes også kortformer der 'alcca-' eller 'alcce-' kombineres med eiendomsendelser for likestavelsessubstantiv:

• Son dahká 'alccesis/alcces' bárttiid.
• (Hun lager problemer for seg sjøl.)
• Moai oste 'alcceseame/alcceme' ođđa biilla.
• (Vi to kjøpte oss ny bil.)
• Doai rabaide 'alcceseatte/alccede' konttu báŋkkus.
• (Dere to åpna dere konto i banken.)

Lokativ er kasus som betegner på/i/hos eller fra. Lokativ kan også fortelle hvem som har noe. Formen er en kombinasjon av 'alddi-' og eiendomsendelser for likestavelsessubstantiv. I totall og flertall kan lokativ lages med 'alddiin-' kombinert med eiendomsendelser:

• Itgo oainne 'alddát' sivaid?
• (Ser du ikke feil hos deg sjøl?)
• Soai leaba 'alddiska/alddiineaskka' viežžan ruđaid.
• (De to har hentet penger hos seg sjøl.)
• Mis lea 'alddámet/alddiineamet' biila.
• (Vi har bil sjøl.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Komitativ består av 'ieža' kombinert med kasusendelsen '-in' og eiendomsendelser:

• Son lávllodii 'iežainis'. (Hun sang med seg sjøl.)
• Soai leaba 'iežaineaskka' jurddašan ahte dál ii gánnát biilla oastit.
• (De to har tenkt med seg sjøl at nå lønner det seg ikke å kjøpe bil.)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essivformen er en kombinasjon av 'iehčan-' og eiendomsendelser: Gal moai birgejetne 'iehčaneame'. (Vi to berges da alene.)

Resiproke pronomen kan oversettes med "hverandre". Samisk har følgende resiproke pronomen:

• nubbi nuppi
• goabbat guoibmi
• guhtet guoibmi

nubbi nuppi bøyes i kasus i entall og flertall. I entall har begge ordene entallsform, mens i flertall har begge ordene flertallsform. Entallsformene brukes om to personer, mens flertallsformene brukes om flere enn to. Det første leddet står i nominativsform i alle kasus, mens det andre leddet bøyes etter kasus. 'nubbi' bøyes som et vanlig likestavelsessubstantiv:

• Moai liikojetne 'nubbi nubbái'.
• (Vi to liker hverandre.)
• Sii ledje hárbman 'nuppit nuppiide'.
• (De var sinte på hverandre.)
• Soai oaččuiga skeaŋkka 'nubbi nuppis'.
• (De to fikk gaver av hverandre.)

goabbat guoibmi brukes om to personer. 'goabbat' bøyes ikke. 'guoibmi' bøyes i kasus i entall, og kombineres med eiendomsendelser for personer i totall, dvs. 'moai', 'doai' og 'soai'. 'guoibmi' bøyes som et vanlig likestavelsessubstantiv:

• Moai liikojetne 'goabbat guoibmáseame'.
• (Vi to liker hverandre.)
• Soai oaččuiga skeaŋkka 'goabbat guoimmiska'.
• (De to fikk gaver av hverandre.)
• Doai oinniide 'goabbat guoimmáde'. (Dere to så hverandre.)

guhtet guoibmi brukes om flere enn to personer. 'guhtet' bøyes ikke. 'guoibmi' bøyes i kasus, og kan stå i både entall og flertall. Formen kombineres med eiendomsendelser for personer i flertall, dvs. 'mii', 'dii' og 'sii'. 'guoibmi' bøyes som et vanlig likestavelsessubstantiv:

• Mii liikot 'guhtet guoibmáseamet'. Mii liikot 'guhtet guimmiidasamet'.
• (Vi liker hverandre.)
• Sii ledje hárbman 'guhtet guoibmáseaset'. Sii ledje hárbman 'guhtet guimmiidasaset'.
• (De var sinte på hverandre.)
• Dii oaččuidet skeaŋkka 'guhtet guoimmisteattet'. Dii oaččuidet skeaŋkka 'guhtet guimmiineattet'.
• (Dere fikk gave av hverandre.)

Resiproke pronomener bøyes ikke i nominativ.

Akkusativ er kasus som brukes for objekt:

• Soai dovdaba 'goabbat guoimmiska'. Soai dovdaba 'nubbi nuppi'.
• (De to kjenner hverandre.)
• Sii dovdet 'guhtet guoimmiset/guimmiideaset'. Sii dovdet 'nuppit nuppiid'.
• (De kjenner hverandre.)

Genitiv er kasus som angir eieform og i pre- og postposisjonsuttrykk.

• Mii bearráigeahččat 'guhtet guoibmámet/guimmiideamet' mánáid.
• (Vi passer på hverandres barn.
• Ean birge 'goabbat guoibmáme' haga.
• (Vi to berges ikke uten hverandre.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe:

• Sii addet 'nuppit nuppiide' liđiid. Sii addet 'guhtet guoibmáseaset/guimmiidasaset' liđiid
• (De gir hverandre blomster.)

Lokativ er kasus som betegner på/i/hos eller fra:

• Mii oaččuimet 'guhtet guoimmisteamet/guimmiineamet' liđiid.
• (Vi fikk blomster av hverandre.)
• Sii gulle ságaid 'nuppit nuppiin'.
• (De hørte nyheter fra hverandre.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med":

• Soai čeargguiga 'goabbat guimmiineaskka'.
• (De to brølte til hverandre.)
• Sii čergo 'nuppit nuppiiguin'. Sii čergo 'guhtet guimmiineaset/guimmiideasetguin'.
• (De brølte til hverandre.)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essivendelsen er '-n':

• Soai dahkaluttaiga 'nubbi nubbin'. (De lot som om de var hverandre.)

Samisk har flere ubestemte pronomen. Ubestemte pronomen viser ikke til noen bestemte personer eller ting i konteksten, og er for eksempel ord som 'ingen' og 'alle' på norsk. I samisk kan de stå alene eller sammen med et substantiv. Når de brukes alene, bøyes de fleste i alle kasus. Da bøyes de enten som likestavelses-, ulikestavelses- eller kontrakte substantiv.

Når ubestemte pronomen brukes sammen med et substantiv, er det mange som ikke bøyes. Når pronomener bøyes foran substantiv, følger de som oftest vanlige regler for samsvarsbøyning.

Vanlige regler for samsvarsbøyning:

• – Pronomenet bøyes i samme kasus som substantivet, bortsett fra i illativ og lokativ entall og komitativ flertall.
• – Foran substantiv i lokativ og illativ entall, bøyes pronomenet i akkusativ/genitiv entall.
• – Foran substantiv i komitativ flertall, kan pronomenet stå i akkusativ/genitiv flertall eller komitativ flertall.

Følgende pronomener kan oversettes med 'alle', 'alt', 'mange' eller lignende:

• buohkat alle
• buot alt
• juohke begge
• juohkehaš hver enkelt
• eanas, eanaš de fleste
• eatnagat mange
• ollugat mange

Pronomenene 'buohkat', 'juohkehaš', 'eatnagat' og 'ollugat', kan bare stå alene, mens 'juohke' bare kan brukes sammen med et substantiv. 'buot' og 'eanas, eanaš' kan stå både alene og sammen med et substantiv. 'buot' bøyes ikke i det hele tatt, mens 'eanas, eanaš' ikke bøyes foran substantiv.

Som likestavelsessubstantiv bøyes 'buohkat' og 'juohkehaš'. 'buohkat' har flertallsform, mens 'juohkehaš' bøyes i entall. Når disse står som subjekt i setningen, krever 'buohkat' et verb bøyd i flertall mens 'juohkehaš' krever et verb bøyd i entall:

• Máret muitalii ságaid 'buohkaide'.
• (Máret fortalte nyhetene til alle.)
• 'Buohkat' barge leavssuid.
• (Alle gjorde leksene.)
• Máret muitalii ságaid 'juohkehažžii', gii gillii gullat.
• (Máret fortalte nyhetene til alle som giddet å høre.)

Som ulikestavelsessubstantiv bøyes 'eanas', 'eatnagat' og 'ollugat'. 'eatnagat' og 'ollugat' er flertallsformer, og krever verb bøyd i flertall når de er subjekt i setningen:

• 'Ollugat' leat suorganan.
• (Mange er forskrekket.)
• Dáhpáhus váikkuhii 'eatnagiidda'.
• (Hendelsen påvirket mange.)
• 'Eatnasiin' lea golgodávda. 'Eanas' olbmuin lea golgodávda.
• (De fleste har omgangssjuke.)

'buot' og 'juohke' bøyes ikke. 'buot' kan stå alene i nominativ og akkusativ:

• Elle biehku 'juohke' duššiin.
• (Elle sutrer for hver bagatell.)
• Albert lea borran 'buot'.
• (Albert har spist alt.)
• Albert lea borran 'buot' gáhkuid.
• (Albert har spist alle kakene.)

Følgende pronomener kan oversettes med 'ingen', 'ingenting', 'lite' eller lignende:

• (ii) mihkkege ingenting
• (ii) oktage ingen
• (ii) giige ingen
• (ii) guhtege ingen
• (ii) goabbáge ingen av de to
• (ii) makkárge ikke noe slags
• uhccán, unnán lite
• veaháš, veháš litt

Legg merke til at de fleste pronomenene er spørre- og relativpronomener kombinert med partikkel -ge og det nektende verbet. En slik kombinasjon gir betydningen "ingen". Alle pronomenene kan stå alene eller sammen med et substantiv. Pronomenene 'uhccán, unnán', 'veaháš, veháš' og 'makkárge' bøyes ikke foran substantiv. De andre pronomenene følger regler for vanlig samsvarsbøyning foran substantiv. Legg merke til at det nektende verbet bøyes etter subjektet i setningen:

• Mus leat 'unnán' biktasat.
• (Jeg har lite klær.)
• Mánás lea 'veaháš' nuorvu.
• (Jeg har litt forkjølelse.)
• Mun in leat ožžon 'ovttage' olbmos vástádusa.
• (Jeg har ikke fått svar fra et eneste menneske.)
• Moai ean leat lohpidan 'goappáge' bargái eambbo bálkká.
• (Vi to har ikke lovd mer lønn til noen av de to ansatte.)
• Ii 'oktage' olmmoš boahtán čoahkkimii.
• (Ikke et eneste menneske kom til møtet.)
• Mis eai leat 'makkárge' heađit.
• (Vi har ikke noe slags problemer.)

Når pronomenene står alene, bøyes de i kasus. Pronomener som er sammensatt av pronomen + ge bøyes ikke i komitativ flertall. Som likestavelsessubstantiv bøyes 'oktage' 'guhtege' og 'goabbáge'. Kasusendelsene kommer foran partikkelen:

• Mun in oaidnán 'ovttage'. (Jeg så ingen.)
• Son ii fuola 'ovttaidge' sabehiid.
• (Hun vil ikke ha noen av skiparene.)
• Moai ean liiko 'goabbáige'.
• (Vi to liker ingen av de to.)
• Ii 'guđesge' lean niesti mielde.
• (Ingen av dem har niste med.)

Som ulikestavelsessubstantiv bøyes 'makkárge'. Dette pronomenet brukes vanligvis sammen med et substantiv. Det kan også brukes alene, gjerne når ordet 'makkár' allerede er nevnt i konteksten.

• 'Makkára' don siđat? In duđa 'makkáriige'.
• (Hva slags vil du ha? Jeg er ikke fornøyd med noe som helst.)
• In fuola 'makkárage'. (Jeg vil ikke ha noe som helst.)

Bøyningen av pronomenene 'mihkkege' og 'giige' skiller seg litt ut fra pronomenenes vanlige bøyning. I nominativ, akkusativ og lokativ entall og nominativ og akkusativ flertall finnes både lange og korte bøyningsformer:

• Moai ean muital 'maidege/maide' 'geasage'.
• (Vi to forteller ikke noe til noen.)
• Piera ii bala 'mastege/masge'. (Piera er ikke redd for noe.)
• Seahkas ii leat 'mihkkege/mihkke'.
• (I sekken er det ingenting.)

Spørre- og relativpronomener kan også kombineres med ordene 'vaikko', 'feara' og 'nu', og da gir de betydningen 'hvem som helst', 'en eller annen' eller lignende:

• vaikko mii hva som helst
• vaikko gii/guhte/guhtemuš hvem som helst
• vaikko goabbá hvem som helst av to
• vaikko makkár hva slags som helst
• feara mii et eller annet
• feara gii en eller annen
• feara makkár et eller annet slags
• mii nu hva som helst
• gii nu hvem som helst
• makkár nu hva slags som helst

Alle kan stå alene eller sammen med et substantiv, bortsett fra kombinasjoner med 'gii' og kombinasjoner med 'nu'. Disse kan bare stå alene. Kombinasjoner med 'makkár' og 'guhtemuš' bøyes ikke foran substantiv. De andre pronomener følger regler for vanlig samsvarsbøyning:

• Mun oasttán 'vaikko makkár' herskuid.
• (Jeg kjøper om så hvilke slags lekkerbiskener.)
• Son náitala 'vaikko goappáin' oappáin.
• (Han gifter seg med om så hvem av de to søstrene.)

Når pronomenene brukes alene, bøyes de i alle kasus:

• Son buđalda 'vaikko mainna'.
• (Hun pusler med om så hva.)
• Son lea 'geasa nu' muitalan ságaid.
• (Hun har fortalt nyhetene til en eller annen.)
• Sii leat 'feara geas' bivdán veahki.
• (De har bedt om hjelp fra om så hvem.)
• Elle gal jáhkká 'vaikko geasa'.
• (Elle tror da på hvem som helst.)

Følgende pronomener kan oversettes med 'noe', 'noen' eller lignende:

• juoga noe, et eller annet
• muhtin, muhtun noe, noen
• soames, soamis noe, noen
• eará, iežá annen, annet

Alle kan stå alene eller sammen med et substantiv. Når de står sammen med et substantiv, bøyes de ikke. 'juoga' kan stå i akkusativ form foran et substantiv i akkusativ flertall:

• Mun sáddejin reivve 'muhtun' kantuvrii.
• (Jeg sendte brev til et kontor.)
• Elle humai 'soames' dievdduin.
• (Elle snakket med en mann.)
• Oahppit gávdne dieđuid 'eará' girjjiin.
• (Elevene fant opplysninger i andre bøker.)
• Iigo dát dohkkešii 'juoga' masa?
• (Duger ikke dette til noe?)

'eará, iežá' bøyes som likestavelsessubstantiv, mens 'soames, soamis' og 'muhtin, muhtun' bøyes som ulikestavelsessubstantiv. Legg merke til at 'soames, soamis' har stadieveksling:

• Lean 'earáin' gullan ságaid.
• (Jeg har hørt nyheter fra andre.)
• Ánne lea 'soapmásii' suhttan.
• (Ánne er sint på noen.)
• Oahpaheaddji lea dušše 'muhtumiidda' juohkán doarjjaárkkaid. Læreren har delt ut støtteark bare til noen.

'juoga' har unik bøyning:

• Gealláris gullo 'juoga'.
• (I kjelleren høres noe.)
• Gulan 'juoidá' gealláris.
• (Jeg hører noe i kjelleren.)
• Mánát leat 'juosat' dolvon biilačoavdagiid.
• (Barna har ført bilnøklene et eller annet sted.)
• Máhtte lea 'juostá' leamaš, gos liikui bures.
• (Máhtte har vært et eller annet sted hvor han likte seg godt.)
• Ii mihkkege nu heittot, ahte 'juonin' ii leat buorre.
• (Ingenting er så dårlig at det er ikke er bra for noe.)

Kasusformer av 'juoga' kan også lages ved at man kombinerer 'juoga' med en bøyningsform av 'mii', f.eks 'juoga mas', 'juoga masa'. Betydningen blir da "ett eller annet". Dette er vanlig spesielt for illativ og lokativ, som i enkel bøyningsform bare kan referere til sted:

• Son lea 'juosat' darvánan.
• (Han har satt seg fast ett eller annet sted.)
• Son lea 'juoga masa' darvánan.
• (Han har satt seg fast i et eller annet).
• Son lea 'juostá' leamaš mielde.
• (Han har vært med ett eller annet sted).
• Son lea 'juoga mas' leamaš mielde.
• (Han har vært med i ett eller annet, f.eks et teaterstykke).

Følgende pronomener kan oversettes med 'begge', 'en av to' 'den ene' eller lignende:

• goappašagat begge
• goappašat begge
• guktot begge
• juobbá en av to
• nubbi den ene, den andre

Alle kan stå alene eller sammen med et substantiv, bortsett fra 'goappašagat', som bare kan stå alene. Som likestavelsessubstantiv bøyes 'goappašagat' 'juobbá' og 'nubbi'. 'goappašagat' er en flertallsform, og bøyes bare i flertall. Foran substantiv følger 'nubbi' og 'juobbá' regler for vanlig samsvarsbøyning:

• Mun adden 'goappašagaide' skeaŋkka.
• (Jeg ga gave til begge to.)
• Elle válljii 'nuppi'.
• (Elle valgte den ene.)
• Elle válljii 'nuppi' báiddi.
• (Elle valgte den ene genseren.)
• Mun adden 'nuppi' mánnái skeaŋkka.
• (Jeg ga gave til det ene barnet.)
• Son oaččui 'nuppi' mánás reivve.
• (Hu fikk brev fra det ene barnet.)
• Son vállje 'juoppá' máná.
• (Hun velger det ene av de to barna.)
• Fertet 'juoppá' áššis dahkat mearrádusa.
• (Vi må ta en avgjørelse i den ene av de to sakene.)

'goappašat' bøyes som ulikestavelsessubstantiv i flertall, mens 'guktot' bøyes som kontrakt substantiv i flertall. Foran substantiv følger 'goappašat' regler for vanlig samsvarsbøyning. 'guktot' bøyes i akkusativ/genitiv flertall foran substantiv i de fleste kasus, dvs. 'guktuid', også foran substantiv i entall. I nominativ flertall brukes formen 'guktot', og foran substantiv i lokativ flertall står også pronomenet i lokativ form:

• Son čállá 'guktuid' gieđaiguin. Son čállá 'goappašiid/goappašiiguin' gieđaiguin.
• (Hun skriver med begge hendene.)
• Elle oaččui 'goappašiin' mánáin/'goappašiid' mánás skeaŋkka. Elle oaččui 'guktuin' mánáin/'guktuid' mánás' skeaŋkka.
• (Elle fikk gave fra begge barna.)