Ordavledning (under arbeid)

Når man legger -juvvot til likestavelsesstammer og vokalen i andre stavelse endres til -o, får vi et passivt verb. Stammen skal være i sterkt stadium, i grad tre, slik at av dahkat-verbet får vi dahkkojuvvot. Også til kontraksjonsstammer legger vi til -juvvot, for eksempel fra válljet-verbet får vi válljejuvvot, og hvis det er ulikestavelsesstamme, legges til bare -uvvot, slik at muitalit blir muitaluvvot. Resultatet blir i alle tilfeller et kontraksjonsverb, les om bøyning.

Passivavledninga endrer setningsstrukturen. I setninga Mun 'boran' láibbi. er 'láibbi' objekt og dermed i akkusativ. Men i setninga Láibi 'borrojuvvo'. er 'láibi' subjekt og dermed i nominativ.

• Girjjit mat 'adnojuvvojit' leat 'čállojuvvon' Norgga bealde. (atnit > adnojuvvot, čállit > čállojuvvot)
• (Bøkene som brukes, er skrevet på norsk side.)
• Buot 'muitaluvvo'. (muitalit > muitaluvvot)
• (Alt fortelles.)
• Válljejuvvojin gielddastivrii. (válljet > válljejuvvot)
• (Jeg blei valgt til kommunestyret.)

Handlingen er målrettet, dvs. at det er noen som gjør den. Uksa rahppojuvvui betyr at døra 'ble åpnet', mens uksa rahpasii, tilsvarer 'døra åpnet seg', og da kan årsaken være hva som helst. Også rahpasit er en avledning av rahpat.

Hvis man vil fortelle hvem som har gjort noe, skal man ikke bruke '-(j)uvvot' passiv. På norsk kan man si 'Bøkene ble kjøpt inn av kulturrådet', men på samisk vil man da ikke bruke passiv, men heller fortelle at 'Kulturrådet kjøpte bøkene'.

For noen likestavelsesverb fins det også kort passiv som gir endingen -ot. Vokalen i andre stavelse er 'o' og konsonantene er i grad tre, f.eks. borrot, lohkkot av verbene 'borrat' og 'lohkat'. Også disse verbene blir da kontrakte verb.

• Mánná 'vižžui' ruoktot. (viežžat > vižžot)
• (Barnet ble hentet hjem.)
• Moai 'biddjuime' bargui. (bidjat > biddjot)
• (Vi to ble satt i arbeid.)
• Dán áššis leat 'čállon' ollu giellásat. (čállit > čállot)
• (Det er blitt skrevet mye løgn i denne saken.)

Vær obs på at det er en del passive verb med -ot endelse som har en litt annen betydning enn -juvvot, f.eks. láhppot, som kan bety å gå seg vill.

Man kan også lage passiv med avledningsendelsen -hallat. Denne legges til likestavelsesstammer. Stammen har svak grad, f.eks borahallat, gávnnahallat. Verb med -hallat-endelse er likestavelsesverb, og har dermed stadieveksling i ordets siste takt. Denne passive formen har tilleggsbetydningen 'uheldigvis' og krever dermed at den som blir utsatt for noe, synes at det er uheldig. Det bør altså være et menneske. I setninger med -hallat-endelse kan man angi agenten, dvs. den som gjør det, som på norsk. Agenten skal være i illativ form.

• Suola 'gávnnahalai' viesu eaiggádii. (gávdnat > gávnnahallat)
• (Tyven ble oppdaget av husets eier.)
• Áhkku 'vuojáhalai' boastabiilii. (vuodjit > vuojáhallat)
• (Bestemor ble påkjørt av postbilen.)
• Vázzi olbmot čuoiganláhttus 'bealkkahalle' čuoigái. (bealkit > bealkkahallat)
• (Gående i skiløypa ble skjelt ut av en skiløper.)

Verb som ender på -it får vanligvis -a i andre stavelse, som bealkit > bealkkahallat.

Av mange verb kan man lage kausative avledning ved å legge til -hit. Verbet får tilleggsbetydninga å få noen til å utføre verbets handling. Den som utfører grunnverbet, blir objekt for det kausative verbet og skal derfor være i akkusativ. Likestavelsesstammer har svakt stadium og får avledningsendelsen -hit og blir dermed ulikestavelsesverb. Ulikestavelsesstammer får endelsen endra til -ahttit og blir dermed likestavelsesverb som skal ha stadieveksling i den siste takta. Verb på -uvvat får avledningsendelsen -uhttit.

• Mun 'goaruhan' Máreha. (goarrut > goaruhit)
• (Jeg får Máret til å sy. Máret skal sy, men hun er likevel objekt for det kausative verbet goaruhit.)
• Risten ja Ánde 'viegaheaba' gusaid. (viehkat > viegahit)
• (Risten og Ánde får kyrne til å springe.)
• Árvalus 'illudahtii' mu. (illudit > illudahttit)
• (Forslaget gjorde meg glad (egentlig: fikk meg til å glede meg).)
• Sii 'ollašuhte' gáibádusa. (ollašuvvat > ollašuhttit)
• (De oppfylte (fikk gjennomført) kravet.)

Noen slike avledninger får egne betydninger, som fárret > fárrehit hvor avledninga får betydninga å være med på å flytte (hjelpe til).

Vær obs på at avledningsendelsen -hit også brukes i andre typer avledninger. Noen verb får kausativ betydning ved å legge til -dit, som f.eks. Mun 'nohkkadin' máná. (nohkkat > nohkkadit) (jeg fikk barnet til å sovne).

Mange likestavelsesverb får refleksiv betydning ved å legge til -dit, til verbets svake stamme. Noen ulikestavelsesstammer får avledningsendelsen -addat. Verbet inneholder også objektet 'meg,deg,seg,oss,dere', så man skal ikke følge norsk mønster og legge til dette.

• Mun 'basadan' iđđes. (bassat > basadit)
• (Jeg vasker meg på morgenen.)
• Áhkku 'čogodii'. (čohkut > čogodit)
• (Bestemor kjemmet seg.)
• Mii 'hávskkohattaimet' festiválas. (hávskkuhit > hávskkohaddat)
• (Vi moret oss på festivalen.)
• Noen verb lages fra sterkt stadium: Mun 'geassádin' eksámenis. (geassit > geassádit)
• (Jeg trekte meg fra eksamen.)

Endinga -dit brukes også for en del aspektuale avledninger. Kontinuativ er kanskje den vanligste og den brukes om handlinger som skjer over lengre tid, eller at man holder på med handlingen. Stammen er i svakt stadium hvis det er likestavelsesverb. Det nye verbet er ulikestavelsesverb.

• Boađát go 'boradit'? (borrat > boradit)
• (Kommer du å spise?)
• Áhkku 'čuččodii' giedderavddas hárát gieđas. (čuožžut > čuččodit)
• (Bestemor sto på kanten av enga med riva i handa.)
• Das son 'vealládii' golbma vahku. (veallát > vealládit)
• (Der lå han i tre uker.)

Endinga -dit brukes også for å lage momentane som forteller at handlingen skjer bare en gang, og da er stammen i sterkt stadium.

• Son 'čolgadii' nuvskku láhttái. (čolgat > čolgadit)
• (Han spyttet snusen på golvet.)
• Fanas 'nordadii' káijii. (nordat > nordadit)
• (Båten støtte mot kaia.)
• Son 'čuolbmadii' seahka duppalčuolmmain. (čuolbmat > čuolbmadit)
• (Han knyttet sekken igjen med en dobbelknute.)

For noen verb brukes -dit for å lage resiproke verb som gir betydningen 'hverandre'. Da bruker man komitativ for å fortelle hvem, istedenfor akkusativ.

• Nuorat 'gávnnadedje' nuoraidklubbas. (gávdnat > gávnnadit)
• (Ungdommene traff hverande på ungdomsklubben.)

Til likestavelsesstammer kan man legge til avledningsendelsen -lit for å uttrykke at handlingen skjer plutselig, straks eller i hast. Hvis verbet er et bevegelsesverb, kan verbet også bety å bevege seg av sted. Verbstammen har sterkt stadium. Det avledde verbet blir et ulikestavelsesverb.

• Son 'viehkalii' olggos. (viehkat > viehkalit)
• (Han sprang ut.)
• 'Borralin', ovdalgo vulgen. (borrat > boarralit
• (Jeg spiste i all hast før jeg dro.)

Til likestavelsesstammer kan man legge til avledningsendelsen -stit for å uttrykke at handlingen skjer bare litt. Stammen har svakt stadium og roran endingen endres i til e og u til o. Til ulikestavelsesstammer er avledningsendelsen -astit eller -eastit og da får verbet også betydning av at det skjer plutselig. Det avledde verbet blir et likestavelsesverb.

• Ferten 'borastit' vai veaján. (borrat > borastit)
• (Jeg må spise litt så jeg orker.)
• Áiggun muitaleastit juoidá. (muitalit > mulitalastit/mulitaleastit)
• (Jeg skal fortelle litt.)

Til de fleste likestavelsesstammer kan man legge til avledningsendelsen -goahtit for å uttrykke at handlingen begynner. Til ulikestavelsesstammer er avledningsendelsen -išgoahtit, og i øst legges -šgoahtit til kontrakte verbstammer. Det avledde verbet blir et likestavelsesverb.

• Mun 'lohkagohten' leavssuid. (lohkat > lohkagoahtit)
• (Jeg begynte å lese lekser.)
• Lean 'liikogoahtán' luossabivdui. (liikot > liikogoahtit/liikošgoahtit)
• (Jeg har begynt å like laksefiske.)
• Eadni 'muitališgođii' iežas barggu birra. (muitalit > muitališgoahtit)
• (Mor begynte å fortelle om arbeidet sitt.)

Til likestavelses- og kontraksjonsstammer kan man legge til avledningsendelsen -n for å betegne selve handlingen (handlingsnomen). Til ulikestavelsesstammer er avledningsendelsen -eapmi, men i sammensetninger -an.

• Sii lágidit 'njoarosteami', 'viehkamiid' ja 'spábbačiekčamiid'. (njoarostit > njoarosteapmi, viehkat > viehkan, čiekčat > čiekčan)
• (De arrangerer lassokasting, løp og fotballkamper.)
• Sudno 'hálešteapmi' gaskkalduvai. (háleštit > hálešteapmi)
• (Samtalen deres ble avbrutt.)
• Dá lea min 'boradanlatnja'. (boradit > boradan)
• (Her er spiserommet vårt.)

Til likestavelsesverb som ender på -it og -at, kan man legge til avledningsendelsen -i for å betegne den som utfører handlingen (handlernomen). Til likestavelsesverb som ender på –ut, kan man legge til avledningsendelsen -u. Stammen skal være i sterkt stadium, grad 3, og det nye ordet har ikke stadieveksling. Til ulikestavelses- og kontraksjonsstammer er avledningsendelsen -eaddji.

• Gávpogis leat vihtta 'láibu'. (láibut > láibu)
• (I byen er det fem bakere.)
• Son lea mu 'oahpaheaddji'. (oahpahit > oahpaheaddji)
• (Hun er læreren min.)
• Kurssas leat logi 'oahppi'. (oahppat > oahppi)
• (På kurset er det ti elever.)
• Ráhkis 'guldaleaddjit'. (guldalit > guldaleaddji)
• (Kjære lyttere.)
• Aviisa sáddejuvvo 'diŋgojeddjiide'. (diŋgot > diŋgojeaddji)
• (Avisa sendes til abonnenter.)

Til likestavelses- og kontrakšunsstammer kan man legge til avledningsendelsen -muš for å betegne handlingen, eller målet for handlingen. Stammen skal være i sterkt stadium. Til ulikestavelses- og kontraksjonsstammer er avledningsendelsen -eamoš.

• Mus ii leat 'dadjamuš'. (dadjat > dadjamuš)
• (Jeg har ikke noe å si.)
• Sii vuvdet iešguđetlágan 'juhkamušaid'. (juhkat > juhkamuš)
• (De selger forskjellige slags drikker.)
• Juovllaide lea ollu 'ráhkkaneamoš'. (ráhkkanit > ráhkkaneamoš)
• (Til jul er det mye forberedelse.)

Til likestavelses- og kontraksjonssubstantiver kan man legge til avledningsendelsen -š for å fortelle at noe er lite (diminutiv). Likestavelsesstammer har svakt stadium. Til ulikestavelsessubstantiver legger man til -aš. Kontrakte stammer og ulikestavelsesstammer har sterkt stadium.

• Mus leat guokte unna 'mánáža'. (mánná > mánáš)
• (Jeg har to små barn.)
• 'Vielpáš' njuikii olggos. (vielppis > vielpáš)
• (Den lille valpen hoppet ut.)
• Áhkus lea unna beatnagaš mainna láven stoahkat. (beana > beatnagaš)
• (Bestemor har en liten hund som jeg bruker å leke med.)

Til likestavelses- og ulikestavelsesadjektiver kan man legge til avledningsendelsen -vuohta for å betegne egenskapen.

• Čálán 'ráhkisvuođa' birra. (ráhkis > ráhkisvuohta)
• (Jeg skriver om kjærlighet.)
• 'duohtavuohta' (duohta > duohtavuohta)
• (sannhet)

Til noen likestavelses- og noen ulikestavelsesadjektiver kan man legge til avledningsendelsen -ut for å betegne subjektet forandrer seg.

• Huksenávdnasat leat 'divron' mealgat maŋimuš jagiid. (divrras > divrut)
• (Byggematerialer har blitt mye dyrere de siste årene.)
• Máilbmi lei 'unnon'. (unni > unnut)
• (Verden er blitt mindre.)
• Geafit 'gefo' ja riggát 'riggo'. (geafi > geafut, rikkis > riggut)
• (De fattige ble fattigere, og de rike ble rikere.)

Til noen likestavelses- og ulikestavelsesadjektiver kan man legge til avledningsendelsen -nit for å betegne subjektet forandrer seg.

• Sihke oaidnu ja gullu leat 'buorránan'. (buorre > buorránit)
• (Både syn og hørsel har blitt bedre.)
• Mielki 'báhkkanii'. (báhkka > báhkkanit)
• (Melka blei varm.)

Til noen ulikestavelsesadjektiver kan man legge til avledningsendelsen -odit for å betegne subjektet forandrer seg.

• Beazit fiskkodit ja jápme. (fiskat > fiskkodit)
• (Furuene blei gule og døde.)
• Soai vulggiiga dalle go 'sevnnjodii'. (seavdnjat > sevnnjodit)
• (De to dro da det blei mørkt.)
• Davimusas 'jalggoda' várri. (jalgat > jalggodit)
• (Helt mot nord blir fjellet åpnere.)

Til noen ulikestavelsesadjektiver kan man legge til avledningsendelsen -mit, -muvvat eller -nuvvat for å betegne subjektet forandrer seg.

• Olbmot 'boarásmuvve' beaivvis beaivái. (boares > boarásmuvvat, boarásnuvvat, boarásmit)
• (Mennesker blir eldre dag for dag.)
• Guhtta vahku ádjánii 'dearvvasmuvvat' ja velge ii nagat hárjehallat nu olu go lávii. (dearvvas > dearvvasmuvvat, dearvvasnuvvat, dearvvasmit)
• (Seks uker tok det å blir frisk og enda klarer hun ikke å trene så mye som hun pleide.)

Til noen adjektivstammer på -heapme kan man legge til avledningsendelsen -uvvat for å betegne subjektet forandrer seg.

• Son lei moatte jagis 'bealjehuvvan' ahte fertii njulgestaga huikit, jos suinna áiggui gulahallat. (bealjeheapme > bealjehuvvat)
• (På et par år var han blitt så tunghørt at man måtte rett og slett rope hvis man ville kommunisere med han.)
• Son orui boarásmuvvan ja 'geahnohuvvan'. (geahnoheapme > geahnohuvvat)
• (Hun virket å ha blitt gammel og svak.)