Konsonanter
По-русски | In English | Suomeksi | På norsk
COMPLETE TRANSLATION OF THIS SITE IS IN THE WORKS.
Tilbake til grammatikkens hovedside.
På siden Alfabet finner du en liste med alle de skoltesamiske bokstavene. Her blir uttalen av de skoltesamiske bokstavene for konsonanter forklart ved hjelp av sammenlikning med norsk og i noen tilfelle med andre språk.
The chart below shows Skolt Sámi example words. In the columns on the right side you can click on links and listen to how these words are pronounced by different dialect speakers from the old siidas Paaččjokk (PAS) 'Pasvik/Patsjoki' (which is closest to the old Neiden dialect), Peäc'cam (PET) 'Petsamo/Pechenga', Mueˊtǩǩ (MUO) 'Muotka', Njuõˊttjäuˊrr (NOT) 'Notozero' (which corresponds to the pronunciation of most Skolt Sámi speakers in Russia today) and Suõˊnn'jel (SUO) 'Suonikylä' (which corresponds to the pronunciation of most Skolt Sámi speakers in Sevettijärvi today). Not all words have a complete set of audio files. This is either because a word is not found in all dialects or we have not yet recorded a good pronunciation example for that word.
Remember that consonants can be long or short. Long consonants are written as a double character.
B b
Denne bokstaven uttales som norsk /b/.
C c
Denna bokstaven kalles 'tse'. Den uttales som /ts/ omtrent som i følgende eksempel:
ceerkav 'церковь' / 'kirke' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
kuäˊllec 'крендель; баранка' / 'ring' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
kääuˊc 'восемь' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang cc som /tts/ omtrent som i følgende eksempel:
vacc 'варежка' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
veäncceed 'обвенчать' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
occanj 'чуть-чуть' / 'en smule' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Č č
Denne bokstaven kalles 'tse med sirkumfleks'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales som /tsj/ omtrent som i følgende eksempel:
čääˊcc 'вода' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
čockk 'чурка, обрубок дерева' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
čâˊlmm 'глаз' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang čč som /ttsj/ omtrent som i følgende eksempel:
njuhčč 'лебедь' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
mooččâs 'красивый' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ʒ ʒ
Denne bokstaven kalles 'eds'. Tilsvarande lyd fins ikke i norsk, men uttalen kan sammenliknes med nordsamisk /z/ i boazu 'reinsdyr' omtrent som i følgende eksempel:
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang ʒʒ som /ddz/ omtrent som i følgende eksempel:
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǯ ǯ
Denna bokstaven kalles 'edsj'. Tilsvarande lyd fins ikke i norsk, men uttalen kan sammenliknes med engelsk /dg/ i edge 'kant' omtrent som i følgende eksempel:
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang ǯǯ som /ddsj/ omtrent som i følgende eksempel:
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
D d
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig d'. Den uttales som norsk /d/.
Đ đ
Denne bokstaven heter 'd med strek' og betegner en stemd lespe-lyd som uttales med tungespissen mellom tennene. Tilsvarende lyd finns ikke i norsk, men den uttales omtrent som engelsk /th/ i father 'far' eller nordsamisk /đ/ i iđit 'morgen'.
niõđ 'jenter' / 'девочки' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
čââˊđ 'sydän' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
ǩiõđ 'kädet' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
ǩiđđ 'kevät' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
ođđ 'ny' / 'uusi' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
mueˊđđ 'täti' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
nõđđ 'kahva, varsi' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
G g
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig g'. Den uttales som norsk /g/.
Ǥ ǥ
Denne bokstaven heter 'g med strek' og betegner en stemd friksjons-lyd. Den uttales litt som visse skorrende /r/-lyd i Bergen-dialekt.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǧ ǧ
Denne bokstaven heter 'g med hake' og betegner en stemt palatal-lyd. Den uttales som /ggj/ i nynorsk byggja.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
H h
Denne bokstaven uttales som norsk /h/.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
J j
Denne bokstaven uttales som norsk /j/.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
K k
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig k'. Den uttales som norsk /k/, men her må du huske at lyden i skoltesamisk ikke har aspirasjon ('pust') etter seg slik som den har i norsk.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǩ ǩ
Denne bokstaven heter 'k med hake' og betegner en ustemd palatal-lyd. Den uttales som /kkj/ i nynorsk kyrkje eller ikkje.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
L l
Denne bokstaven uttales som /l/. Husk at den er alltid mørk, bortset fra når den er markert med ´ (se mjukhetstegn) eller når den er del av bokstav-kombinasjonen lj.
PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
LJ lj
Denne bokstav-kombinasjon gjengir én lyd, altså ikke kombinasjon av /l/+/j/. Den må ikke uttales som to konsonanter! Det er en slags /j/-aktig /l/, omtrent som i visse norske dialekter ball (/ballj/). Lyden kan være lang eller kort i skoltesamisk, men her skrives bare første delen dobbelt.
viˊllj 'bror' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
šellj 'gård' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
vaˊlljeed | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
NJ nj
Denne bokstav-kombinasjon gjengir én lyd, altså ikke kombinasjon av /n/+/j/. Den må ikke uttales som to konsonanter! Det er en slags /j/-aktig /n/, omtrent som i visse norske dialekter han (/hannj/). Lyden kan være lang eller kort i skoltesamisk, men her skrives bare første delen dobbelt.
Njauddâm 'Neiden' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
lõnnj 'rom' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
occanj 'en smule' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |