Vokaler
По-русски | In English | Suomeksi | På norsk
Tilbake til grammatikkens hovedside.
På siden Alfabet finner du en liste med alle de skoltesamiske bokstavene. Her blir uttalen av de skoltesamiske bokstavene for vokaler forklart ved hjelp av sammenligning med norsk og i noen tilfeller med andre språk.
Tabellene nedenfor viser skoltesamiske eksempelord. Til høyre for hvert ord kan du klikke på lenker for å høre hvordan de uttales av forskjellige talere fra de gamle sidaene Paaččjokk (PAS) 'Pasvik' (som ligger nærmest den gamle Neidendialekten), Peäc'cam (PET) 'Petsjenga', Mueˊtǩǩ (MUO) 'Muotka', Njuõˊttjäuˊrr (NOT) 'Notozero' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Russland i dag) og Suõˊnn'jel (SUO) 'Suonikylä' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Sevettijärvi i dag). Dessverre har ikke alle ord et komplett sett av lydfiler, enten fordi det motsvarende ordet ikke finnes i dialekten, eller fordi vi ikke ennå har kunnet spille inn bra uttale for akkurat dette eksempelet.
Husk at alle vokalene kan være lange eller korte. Lange vokaler skrives dobbelt.
A a
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig a'. Den uttales som norsk /a/ i ord som tal eller namn som i følgende eksempel:
| Aanar 'Inari' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| aˊŋǧǧel 'engel' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| taarbšed 'å trenge' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| vacc 'vott' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| ceerkav 'kirke' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
 â
Denne bokstaven kalles 'a med sirkumfleks'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales mellom norsk /a/ og /å/ omtrent som i følgende eksempel:
| ââˊlda 'nær' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| âˊbrr 'regn' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| âˊlmm 'himmel' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| âskkeed 'å ville' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| Âˊvvel 'Ivalo' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| kââmted 'å velte' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
E e
Denne bokstaven uttales som norsk /e/.
I i
Denne bokstaven uttales som norsk /i/.
O o
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig o'. Den betegner en /å/-lyd som i norsk mål eller fått.
Õ õ
Denne bokstaven kalles 'o med tilde'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales mellom norsk /e/ og /å/ (med leppene som for /e/ og tunga som for /å/), omtrent som i følgende eksempel:
| õhtt 'en' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| õhttu 'alene' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| õpss 'lukt' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| jõnn 'stor' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| õsttâd 'å rekke, å nå' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| põõssâd 'å vaske' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| kõõskâs 'einer' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
U u
Denne bokstaven betegner en o-lyd som i norsk ord. Du kan også sammenligne med /u/ i nordsamisk, f.eks. bures! 'hei!'.
Å å
Denne bokstaven kalles 'å', men husk at den ikke uttales som 'å' i norsk, men mer som mørk /a/, i norsk som alle eller litt som en diftong /åa/ omtrent som i følgende eksempel:
| ååˊres 'hann (reinsdyr)' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| åskk 'å tro' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| årsted 'å stoppe' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| kååvas 'gamme' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| lååi 'ti' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| sååbbar 'forsamling' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ä ä
Denne bokstaven kalles 'æ' og den uttales også som norsk /æ/ i ord som (i nordnorsk) æ 'jeg'.