Adverb

Stedsadverb forteller hvor ei handling inntreffer. Disse kan ha små bøyningsparadigmer, slik at man blant annet kan skille mellom "hvor til", "hvor", "hvor fra" og "hvilken vei/på hvilken del".

Spørreadverbet blir satt først i setninga, som på norsk. Til forskjell fra norsk forblir resten av setninga uforandra. Der vi på norsk ville ha sagt "hvor er hun" heter det på sørsamisk gusnie dïhte lea? (bokstavlig "Hvor hun er?"):

• 'Gåabph' edtjh? (Hvor skal du?)
• 'Gusnie' dïhte lea?`(Hvor er hun)
• 'Gubpede' båatah? (Hvor kommer du fra?)
• 'Gogkoe' datne vaadtseme (Langs hva går du?)
• 'Gåabpelen' vöölki? (I hvilken av de to retningene dro hun?)

Andre adverb kan bli plassert først i setninga, foran verbet, eller hvis setninga inneholder flere verb, etter det første verbet. Står adverbet først i setninga markerer det fokus på adverbet.

• 'Dogkoe' vöölki. (Den dro i den retningen.)
• Duvlie 'dogkoe' vaadtsa. (Se, der borte går han.)
• Båetieh 'diekie'! (Kom hit!)
• Båatam 'dagkoe' 'gogkoe' datne vaadtseme. (Jeg kommer her hvor du har gått.)
• Dïhte 'gåhkese' vöölki. (Den dro langt av sted.)

Egne stedsadverb relaterer handlingen til "ute" vs. "inne". Der norsk skiller mellom retningene "ut" og "ute", har sørsamisk også egne ord som markerer "fra":

• Vaedtsieh 'olkese'! (Gå ut!)
• Maana 'ålkede' båata. (Barnet kommer utenfra.)

Andre stedsadverb:

• Edtjh 'åvtene' tjahkasjidh? (Skal du sitte foran?)
• Gosse edtja åarjel-saemien gïelem 'åvtese' lutnjedh. (Når skal det sørsamiske språket føres fremover?)
• Tjelmieh vååjnoeh 'dohkh diekie' juhtieh. (Øynene beveger seg fram og tilbake.)

Tidsadverb forteller når en handling inntreffer. Eksempler er ord som daelie, dellie, jååktan, jirreden.

Tidsadverb kan også være avledet, f.eks. av navnene for årstidene, daelvege, gïjrege, giesege, tjaktjege.

Eksempelsetninger:

• 'Dæjman' jïjnjh muerjieh. (I fjor var det mye bær.)
• 'Jirreden' gujht buaredh. (I morgen er det nok finvær.)
• Vuertieh 'jirriedasse'. (Vent til i morgen.)

Her er flere eksempler på tidsadverb. Spørrende tidsadverb står først i setninga.

• 'Gåessie' busse jåhta? (Når går bussen?)
• Idtjimh maehtieh mejnie aelkedh 'aarebi' goh budsjedte lij riejries. (Vi kunne ikke begynne å arbeide med noe før budsjettet var ferdig.)
• Dïhte lij 'aarebi' voenen skuvlesne barkeme. (Tidligere arbeidet han i skolen.)
• Stoerre guelieh 'daamtaj' baenijste dabranieh. (Store fisker setter seg ofte fast med tennene.)
• 'Dallah' akte guelie vïnhtsese båata. (Det kom en fisk i båten med en gang.)
• 'Muvhtene' åadtjoejibie govledh ahte... (Noen ganger får vi høre at ...)
• Daate tjaktjedaelvie, 'raakth' jåvli åvtelen. (Det var på høstvinteren, straks før jul.)

På sørsamisk er ordet for 'aldri' ikke et eget adverb, det uttrykkes derimot med nektelsesverb + 'gossege' eller 'gåessie':

• 'Im gåessie' satnem råakeme. (Henne har jeg aldri truffet før.)
• 'Ih gåessie' mannine soptsesth. (Du snakker aldri med meg.)
• 'Ibie gåessie' dam vuajneme. (Det har vi aldri sett.)

Måteadverb forteller hvordan en handling utføres eller hvordan noe skjer. Sørsamisk har et spørreadverb, guktie, som kan oversettes med 'hvordan'. Svaret kan inneholde for eksempel ordene nimhtie numhtegh, som kan oversettes med 'slik'. Flere eksempler:

• Å ja, 'nimhtie'. (Å ja, sånn.)
• Jïh 'numhtegh' frurkehte olkese. (På den måten fløy den ut.)
• 'Snaebpie' doegkoe vaedtsedh. (Det er raskt å gå der.)
• 'Soejmetji' aalkam tjööledh dam onne gualetjem. (Forsiktig begynner jeg å sløye den lille fisken.)
• Dïhte 'varki' båata vaedtsien. (Hun kommer gående fort.)
• 'Guktie' datnine? (Hvordan går det med deg?)

Man kan også lage måteadverb av adjektiv. Av adjektivet buerie får vi adverbet buerielaakan, og tilsvarende for andre adjektiv.

• Daaletje almetje buerielaakan jeala.(Nåtidens menneske lever godt.)
• Im maehtieh 'tjaebpieslaakan' tjaeledh. (Jeg kan ikke å skrive fint.)
• Datne hov væjkeleslaakan barkeme.(Du har jobbet på en forstandig måte.)
• 'joekoenlaakan' voerehke årrodh (på en særdeles måte være bevisst.)

Adverb kan også uttrykke grad. Gradsadverb står til et adjektiv eller adverb. Dette er ord som for eksempel sagki, eevre og faagkan.

• 'naa' stoerre (temmelig stor)
• Laara 'sagki' båarasåbpoe Aanneste. (Laara er meget eldre enn Anne.)
• 'seamma' båeries manneste (like gammel som jeg)
• Gaeptie 'ååpsen' åenehks. (Kofta er altfor kort.)
• Gaeptie 'faagkan' åenehks. (Kofta er litt for kort.)
• 'Eevre' reaktoe! (Helt riktig!)
• Onnevïelle lea 'jallan' göökten jaepien båeries. (Lillebror er knapt to år gammel.)
• Measetje 'mahte' raajkan dabrani. (Den lille reinkalven bar nesten fast i hullet.)