Substantiv

I samisk får substantivene ulike bøyningsendelser, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet. Ei takt er ei gruppe av stavelser der bare den første stavelsen har trykk. Her er stavelsene skilt med -, og takta merka med (). Trykk er merket med ' foran stavelsen.

• nïejte ('nïej-te) har to stavelser og ei takt.
• saemiengïele ('sae-mien)('gïe-le) har fire stavelser og to takter
• bååvteresdueljie ('bååv-te-res)('duel-jie) har fem stavelser og to takter
• aejlege ('aej-le-ge) derimot, har tre stavelser og bare ei takt.

Likestavelsessubstantiv er substantiv som har to stavelser i siste takt i nominativ entall:

• govse ('gov-se) har ei takt
• kameraate ('kame)('raa-te) har to takter
• nyjsenæjja ('nyj-se)('næj-ja) har to takter

Ulikestavelsessubstantiv har tre stavelser i siste takt i nominativ entall:

• almetje ('al-me-tje) har ei takt
• saemienalmetje ('sae-mien)('al-me-tje) har to takter

Ved vokalveksling i andre stavelse forandres ofte vokalen eller diftongen i første stavelse. F.eks. ved skifte av 'ie' til 'a' i andre stavelse, blir vokalene i første stavelse åpnere eller mørkere: lihtie - læhtan, vedtieh - vadtam .

For substantiver er det omlyd ved vokalvekslingen '-ie' til '-a' i illativ entall:

• buertie - buartan
• gåetie - gåatan
• aehjtie - aahtjan
• buvrie - båvran
• miesie - measan
• betnie - batnan
• tjidtjie - tjædtjan

Her kan du lese mer om omlyd

Likestavelsessubstantiv kan i grunnform ende på '-a', '-e', '-ie' eller '-oe'. Når det blir lagt til bøyningsendinger, veksler vokalene slik:

• '-a' blir til 'e' foran endinger som består av mer enn en konsonant, og faller bort foran 'i'.
• '-e' faller bort foran 'h' og 'i'.
• '-ie' blir til 'i' foran endelser som består av mer enn en konsonant. Illativ entall har en egen ending.
• '-oe' blir til 'o' foran endelser som består av mer enn en konsonant.

Endevokalen '-e' faller bort foran 'i'.

Ulikestavelsessubstantiv kan i nominativ bare ha kort vokal i andre stavelse, men når endingen består av en hel stavelse, kan denne vokalen framstå som lang.

Følgende varianter finnes:

• 'e' - 'ie': gierehtse - gieriehtsidie
• 'e' - 'a': daktere - daktaridie
• 'e' - 'e': gaamege - gaamegidie
• 'o' - 'oe': gaallohke - gaalloehkidie

Hvis konsonanten mellom andre og tredje stavelse er 'v':

• 'u' - 'ie': åeruve - åerievidie
• 'o' - 'a': vuanove - vuanavidie
• 'o' - 'oe': aajjove - aajjoevidie
• 'o' - 'o': laatjove - laatjovidie

Hvis konsonanten mellom andre og tredje stavelse er 'j':

• 'i' - 'ie': juhtije - juhtiejidie
• 'o' - 'oe': gåaroje - gåaroejidie
• 'i' - 'i': gaaltije - gaaltijidie

er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon nomen har i setningen. Nomen er enten substantiv, adjektiv, tallord eller pronomen. I sørsamisk er det åtte kasus. I tabellene nedenfor er ikke tatt med noen sjeldne former som er omtalt i Bergslands grammatikk.

er kasus som angir grunnformen (presentasjonsformen) av nomen, det er kasus for subjekt og for predikativ. Nominativ flertall har endingen '-h'. Trykklett '-e-' i andre stavelse forsvinner foran endingen '-h', men man kan også velge å skrive '-eh'.

Likestavelsessubstantiv: 'Maana' ålkone. (Barnet er ute.) 'Maanah' ålkone. (Barna er ute.)

Ulikestavelsesstubstantiv: Ajve akte ammes 'almetje' tjåanghkose bööti. (Det kom bare en ukjent person til møtet.) Tjåanghkosne jïjnjh 'almetjh'. (På møtet er det mange personer.)

er kasus som brukes for objekt. Både likestavelsessubstantiv og ulikestavelsessubstantiv får endinga '-m' entall: Manne 'gærjam' åastam. (Jeg kjøper ei bok.) Flertall har endinga '-ide' for likestavelsessubstantiv: Manne 'gærjide' åastam. (Jeg kjøper bøkene.) og '-idie' for ulikestavelsessubstantiv: Manne 'gaamegidie' åastam. (Jeg kjøper skoene.)

For ubestemt objekt i flertall, noe som ikke er nevnt før, brukes nominativ flertall: Dah maanah utnieh. (De har barn.)

Substantivenes akkusativ og illativ flertallsformer like.

er kasus som angir eieform: 'nïejten' gærja (jentas bok), 'skuvlen' njoelkedassh (skolens regler). Genitiv kan også fortelle hvem som har noe: 'Nïejten' jïjnjh gærjah. (Jenta har mange bøker). Genitiv brukes også i andre sammenhenger, f.eks. i postposisjonsuttrykk: 'buertien' nuelesne (under bordet). Flertallsendingen er '-i' (endingen '-e' blir erstattet med '-i'), ellers er den '-j': nïejte - nïejti, maana - maanaj, burtie - buertiej, gaamege - gaamegi .

er kasus som betegner bevegelse til noe: Manne 'skuvlese' vaadtsam. (Jeg går til skolen.) Dah 'skuvlide' vaedtsieh. (De går til skolene.)

Likestavelsessubstantiv får i entall endingen '-se': nïejte - nïejtese . Hvis de ender på '-ie', er illativsendinga '-an' og omlyd: gåetie - gåatan .

Ulikestavelsessubstantiv får endinga '-asse': gaamege - gaamegasse.

I flertall har likestavelsessubstantiv endinga '-ide': nïejtide, gåetide (også göötide med omlyd) og ulikestavelsessubstantiv '-idie': gaamegidie.

Substantivenes akkusativ og illativ flertallsformer like.

er kasus som betegner på eller i noe eller stedet: Maanah 'skuvlesne'. (Barna er på skolen).

Likestavelsessubstantiv har endingen er '-sne' i entall: skuvle - skuvlesne og ulikestavelsessubstantiv '-isnie': gaamege - gaamegisnie.

Flertall har endingene '-ine' og '-inie': skuvline, gaameginie.

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.

er kasus som betegner av noe eller fra stedet: Maanah 'skuvleste' båetieh. (Barna kommer fra skolen.)

Likestavelsessubstantiv får endingen '-ste' i entall: skuvleste (skuvle), og ulikestavelsessubstantiv får '-istie': gaamegistie (gaamege).

Flertall har endingene '-ijste' og '-ijstie': skuvlijste, gaamegijstie.

er kasus som ofte gir betydningen "med": Manne 'nejpine' gaahkoem tjoehpem. (Jeg skjærer brød med kniv.) Manne 'aahkine' saemestem. (Jeg snakker samisk med bestemor.)

Likestavelsessubstantiv får endingen '-ine' og ulikestavelsessubstantiv får '-inie': skuvline (skuvle), gaameginie (gaamege) i entall.

Flertall har endinga '-jgujmie' : maanajgujmie. Hvis stammevokalen er 'e', blir 'e' + 'j' til 'i' govsigujmie

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.

er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essiv kan fortelle om hva noe er eller var for en tid eller periode, eller hva det skal eller skulle bli til.

Daelie Laara 'trïengkine'. Nå er Laara dreng.

Dellie goh 'gaelpine' lij. Den gang var den kalv.

'Aarpijinie' lij sjïdteme. Hun var blitt enke.

Likestavelsessubstantiv får endinga '-ine', og ulikestavelsessubstantiv: '-inie'. Det er ikke forskjell på entall og flertall.

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.