Tallord

er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon substantiv, adjektiv, tallord og pronomen har i setninga (disse 4 ordklassene kalles med et samlebegrep for nomen). I sørsamisk er det åtte kasus. Grunntall og samlingstall følger vanlig kasusbøyning for substantiv:

Nominativ er grunnformen av tallordet: akte, göökte, golme. Eksempel på bruk: 'Govhte' lea stuerebe goh 'golme'. (Seks er større enn tre.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt: aktem Eksempel på bruk: Mijjieh daarpesjibie 'aktem' mij maahta bovtsi luvnie vahkedh. (Vi trenger en som kan arbeide med reinen.) For større tallord er formen lik nominativsformen.

Genitiv er kasus som brukes om å gi uttrykk for at noen har noe: akten, göökten, golmen. Eksempel med tallordet i flertall genitiv: 'Göökti' leah båastoeh. (To har feil.) Genitiv brukes også i postposisjonsuttrykk, f.eks. Tsåahka 'govhten raajeste' 'luhkien raajan', die tjoerebe barkedh. (Fra klokka seks til ti så må vi jobbe).

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe: aktese, gööktese, golmese. Eksempel på bruk: Im manne annje lïereme 'tjuatan' ryöknedh. (Jeg har ikke lært meg å regne til hundre ennå.)

Inessiv er kasus som betegner på/i: aktesne, gööktesne, golmesne.

Elativ er kasus som betegner fra/av: akteste, göökteste, golmeste. Eksempel på bruk: Idtji dïhte gih maehtieh dallah jiehtedh gïem galka dejstie 'göökteste' vaeltedh. (Han kunne ikke med en gang si hvem av de to de skulle ta.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med": aktine, gööktine, golmine. Eksempel på bruk: Man åvteste göökte nejpieh nuhtjedh, gosse dam maahtah 'aktine' darjodh? (Hvorfor skal du bruke to kniver, når du kan gjøre det med en?)

Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som": aktine, gööktine, golmine. Formen er lik komitativ.

Samisk har mange sammensatte tallord. Tallene 11-19, hele tiere, hundreder og tusener har to ledd: luhkie/govhte (16), göökte/luhkie (20), govhte/tjuetie (600), göökte/tovsene (2000). Tall kan ha tre eller flere ledd: njieljie/luhkie/uktsie (49), govhte/tjuetie/njieljie/luhkie/göökte (642). Hele hundreder og tusener kan også ha tre ledd: golme/stoerre/luhkie (300), govhte/stoerre/tjuetie (6000).

I sammensatte tallord bøyes det siste leddet i kasus:

• Dïhte 'vïjhteluhkien' jaepien båeries.
• (Hun er femti år gammel.)
• Ryöknh 'luhkieaktese'.
• (Regn til elleve.)

Når tallord står sammen med substantiv i samme setningsledd, er det egne regler for samsvarsbøyning. Hvis setningsleddet står i nominativ, er tallordet i nominativ og substantivet i nominativ flertall: Mov leah 'golme bïenjeh'. (Jeg har tre hunder.) Ord som står til akte står derimot i nominativ entall: Mov lea 'akte bïenje'. (Jeg har én hund.)

Det er samsvarsbøyning mellom tallord og substantiv. I akkusativ entall, genitiv entall og komitativ entall bøyes substantivet i samme kasus og tall som substantivet. Når substantivet står i illativ entall, står tallordet i genitiv, og det er egne attributtformer for tallordet når det står til substantiv i inessiv og elativ entall. For flertall er det full samsvarsbøying for nominativ, genitiv, illativ, inessiv og elativ. Hvis setningsleddet står i akkusativ, har både tallordet og substantivet samme for som for nominativ flertall. Ved komitativ flertall står tallordet i genitiv flertall. Legg merke til at ordenstallet mubpie følger de samme reglene for samsvarsbøyning:

• Tjidtjie lea 'vïjhte maanah' bijjiedamme.
• (Mor har oppdratt fem barn.)
• Manne leam barre 'aktem gærjam' lohkeme.
• (Jeg har bare lest en bok.)
• Gosse nïejte lij 'luhkien jaepien' båeries die aahka bööti.
• (Da jenta var elleve år gammel, kom bestemora.)
• Manne leam blåammah vadteme 'golmen nïejtese'.
• (Jeg har gitt blomster til tre jenter.)
• Gosse eah 'aktene biejjesne' vitnh gih, dellie pruvhkieh tjåadtjoehtehtedh 'mubpien beajjan'.
• (Når vi ikke rekker det på én dag, så bruker vi å la reinen stå til neste dag.)
• Gåajvoeh joptsem 'golmen gaaran'!
• (Hell suppa i tre skåler!)
• 'Golmen jaepien' gietjeste Sara itjmies skïemtjelassem åadtjoeji.
• (For tre år siden fikk Sara en alvorlig sykdom.)
• Manne 'gööktine gïeline' byjjenamme.
• (Jeg har vokst opp med to språk.)
• Nuekies hov 'akth gaamegh' meatan vaeltedh.
• (Det er nok å ha med ett par sko.)

Selv om tallordet står til et substantiv i andre kasus enn nominativ og akkusativ, brukes det også ubøyd, og med substantivet i flertall.

• Sara peannam öösti 'luhkie kråvnan' åvteste.
• (Sara kjøpte penna for ti kroner.)
• Gåajvoeh die bearkoeh krovhteste jïh die 'göökte gaeriej' sïjse.
• (Hell så kjøttet fra gryta og ha det i to skåler.)

Det kan stå et påpekende pronomen foran tallordet, og hvis tallordet er høyere en én, står gjerne både pronomenet og substantivet i flertall. Tallordet bøyes enten i samme tall og kasus, eller det kan stå ubøyd.

• Im manne daejrieh gïeh 'dejnie golme gåetine' årroeminie.
• (Jeg vet ikke hvem som bor i de tre husene der.)
• 'Dej golme baerniej' gærjah leah skåapesne.
• (De tre guttenes bøker er i skapet.)
• Dellie numhtie saernie jåhta 'dej göökte fraejjeri' bïjre.
• (Og slik går historien om de to frierne.)
• Im manne hïnneme 'dejtie golme nïejtide' buarastehtedh.
• (Jeg har ikke rukket å hilst på de tre jentene.)
• Joekoen vihkele ektiebarkoem utnedh 'dej golmi gïeli' gaskem.
• (Det er særdeles viktig å ha et samarbeid mellom de tre språkene.)

Man kan lage ordenstall av alle grunntall. Ordenstall lages vanligvis ved at endelsen '-de' legges til genitivsformen av grunntallet i entall, gåalmede. Denne endelsen kan også legges til sammensatte tall: gööktelåhkede. Unntakene er voestes, mubpie.

Ordenstall bøyes som ulikestavelsesadjektiver, bortsett fra mubpie, som bøyes som likestavelsesadjektiv.

• Manne 'gåalmedem' vaaltam.
• (Jeg tar den tredje.)
• Akte lij båeries, dïhte 'mubpie' noere.
• (En var gammel, den andre var ung.)
• Mijjieh gujht 'mubpien bealan' vaedtsebe.
• (Vi går nok til den andre siden.)
• Daate lea dïhte 'govhtede gærja' mij Aanta lea tjaaleme.
• (Dette er den sjette boka som Aanta har skrevet.)
• Manne 'gåalmede klaassesne' vaadtsam.
• (Jeg går i tredje klasse.)
• Gïeh sijhtieh artigkelem lohkedh mij 'njealjadinie bielesne' tjåådtje?
• (Hvem vil lese artikkelen som står på fjerde siden?)
• Manne 'mubpien gåatan' vaadtsam.
• (Jeg går til det andre huset.)
• Men dellie 'gåalmeden iehkeden' dellie idtji vissjh gih.
• (Men den tredje dagen da orket han ikke.)
• Nimhtie maahta akte soptsese sijjeste sæjjan joekehtadtedh duhtie 'mubpeste'.
• (På den måten kan en fortelling skille seg fra den andre fra plass til plass.)

Samlingstall lages ved å legge endelsen '-sh' til grunntallet i entall. Det er omlyd i tallene som får vokalveksling fra 'ie' til 'e'. Samlingstall viser til hvor mange personer eller til hvor mange rein det er snakk om. Samlingstall for personer er ulikestavelsessubstantiv i flertall, samlingstall for rein er ulikestavelsessubstantiv i entall.

• Jïh dan jïjjen 'gööktesh' 'golmesh' ryöjnesjin.
• (Og den natta gjetet de to og tre personer sammen.)
• Daelie gelkien vuartasjidh gïem galkh dejstie 'gööktesijstie' vaeltedh dov geelline.
• (Nå skal vi to se hvem av de to du skal ta som ektemann.)
• Daelie 'golmesh' mah dejnie prosjektine barkeminie.
• (Nå er det tre som jobber med dette prosjektet).
• Mijjieh limh 'govhtesh'.
• (Vi var seks sammen.)
• 'Gööktesi gööktesi' böötin.
• (De kom to og to sammen.)

Samlingstall kan også bøyes i kasus, som ulikestavelsessubstantiv. Den siste eksempelsetninga inneholder samlingstall i genitiv flertall.

Samlingstall kan ikke stå sammen med substantiv i et setningsledd.

Tilbake til grammatikkmenyen.